Hvorfor velge islam?

En økende antall mennesker i Vesten velger å gå over til islam og leve sitt liv i tråd med dens lære. Mange spør seg hvorfor?

Vi mener svaret ligger i at islam oppfyller menneskets åndelige behov på det beste vis. Vi er alle praktiske mennesker som søker det beste, og selv om det er mange grunner til hvorfor akkurat islam blir valgt framfor andre verdensreligioner, vil vi her begrense oss til de ti grunnene som oppgis mest:

1. Den første grunnen er at islam oppfattes av mange som en enkel religion. Det finnes ingen gåter, forvirrende læresetninger eller mysterier. Islam er grei å tro på, og enkel å utføre. Trosbekjennelsen er «Ingen er verdig tilbedelse unntagen Allah, Muhammad er Hans sendebud». Den oppstiller ingen innviklede planer om frelse. Å tro på Guds godhet og å leve et liv i samsvar med Hans vilje, er det som gjør én til muslim. Profeten Muhammad (fvmh) må nødvendigvis anerkjennes da han er fortolkeren av den guddommelig vilje, men han bærer ingen guddommelig krone.
   
   
2. Det andre er islams fullstendige renhet. Det finnes ingen frastøtende ritualer eller seremonier, ingen grusomme måter å formilde en gud på. Islams etiske regler er basert på opphøyde moralske grunnsetninger. Den aksepterer ingen urenhet, det være seg åpen eller skjult. Den oppfordrer sine tilhengere til å føre et liv i absolutt renhet – både personlig og moralsk. Kanskje nettopp derfor er det intet ved islam som nåtidens kulturelle bevissthet avskyr.
   
   
3. Det tredje er at islam er ikke bare en en religion, men en levemåte – en samling av instrukser som kan praktiseres i det daglige liv. Den lærer at religion ikke bare begrenser seg til et filosofisystem, men er fullt mulig å utøve. En religion er verdiløs dersom den ikke lykkes med å rense livet, og rense og oppløfte personligheten til menneske. Den tar sikte på å henvende seg ikke bare til de få lærde, men mennesker generelt på alle stadier av åndelig og kulturell utvikling. Den bekjentgjør morallover og fremsetter prinsipper for atferd. Den gjør krav på at tilhengerne tar hensyn til både rettigheter og plikter – overfor Gud og sine medskapninger.
   
   
4. Det fjerde er at islam kombinerer det praktiske med edel idealisme. Da ideer og idealer beveger verden, bør en religion som hevder å være universell, presentere de høyeste åndelige og etiske idealer, og det er nettopp det islam gjør. Visse religioner har fremlagt idealer som dessverre er umulig å etterfølge. Idealene i islam derimot er praktiske, men de er ikke mindre opphøyde av den grunn.
   
   
5. Det femte er at islam fremmer frihetsånden. All form for slaveri er forbudt. Islam har alltid oppmuntret frie spørsmål og har aldri undertrykt streben etter kunnskap. Den verdsetter privat dømmekraft. Den oppfordrer til, og møter kritikk. Ingen historieforsker kan benekte at islam alltid har vært en beskytter av kunnskap og viten. Den er formidleren som gjorde det mulig for Europa å finne veien til de tapte skattende av tidligere sivilisasjoner.
   
   
6. Det sjette er at islam oppretter likeverd mellom mennesker. Den anerkjenner intet intellektuelt eller religiøst aristokrati. Ingen form for aristokrati i det hele tatt. Det finnes heller ingen «urørbare» i islam. I det samme en «urørbar» aksepterer islam, gis vedkommende adgang til de samme rettigheter og privilegier som en født muslim har. Fargen skaper ikke vanskeligheter i islam. Det store antallet muslimer på det afrikanske kontinentet er et levende bevis på dette, til tross for at det å være født araber ble sett på med stolthet.
   
   
7. Det syvende er begrepet om brorskap i islam – en logisk konsekvens av idealet om likeverd. I Koranen kan vi lese:

   «Og kom i hu Allahs nåde mot dere da dere var fiender. Den gang føyde Han deres hjerter sammen, så dere ved Hans nåde ble brødre. Og dere var på kanten av en brennende avgrunn, og Han reddet dere fra den».

   Det har blitt forsøkt å reise kritikk mot islam ved å hevde at dette brorskapet bare gjelder innenfor islam, og at de utenfor ikke blir sett på som brødre. Det er ikke vår hensikt å gjendrive beskyldninger i denne korte skissering, men kritikere bes om å utpeke en annen religion ved siden av islam som i den grad har oppnådd å fremme en følelse av brorskap – i det minste blant sine tilhengere.

   Et annet sted i Koranen kan vi lese: «Å dere mennesker, Vi har skapt dere alle av hankjønn og hunkjønn. Og gjort dere til folk og stammer, for at dere må kjenne hverandre. Sannelig, den mest rettferdige blant dere har størst ære hos Allah». Hva Koranen angår, er dens lære fullkommen og enestående om at religion er ikke noe mer enn (1) å utføre våre plikter overfor Allah og (2) våre plikter overfor våre medmennesker.
   
   

8. Det åttende er at islam krever ekstrem toleranse fra sine tilhengere. I islams tidligste tid ble det sendt frihetsbrev til jøder og kristne. De er bevart i historien. Enhver setning ånder av nestekjærlighet og toleranse hvis like er vanskelig å oppdage andre steder.
   
   
9. Det niende er allmenngyldigheten til islam. Den tilpasser menneskers behov til alle tider, i alle land og klimatiske strøk. Den presenterer atferdsregler for de primitive stammer, så vel som for de høykultiverte samfunn. Den er universell fordi den er basert på et grunnfjell av sannhet og rasjonalitet, og aldri er i strid med naturens lover, eller vitenskapens oppdagelser. Sant å si har ingen annen religion, i samme grad som islam, forårsaket fremskritt innenfor vitenskap, og utvidet kunnskapens grenser.
   
   
10. Det siste er at islam alene oppleves som en levende religion. Leser man litteraturen til andre religioner, oppdager man profeter og helgener som Gud talte til og hvordan Han åpenbarte for dem hemmeligheter om samtiden og fremtiden, hvordan Han hjalp dem til å utføre mirakler. Men ingen andre steder kan man finne at slike underfulle tegn kan fortsatt bli erfart i samtiden. Islam hevder at Allah taler i dag akkurat som Han talte før i tiden. Han hører våre bønner, handler når vi roper og leder oss på de rette gjerningers vei, forutsatt at vi fullstendig setter vår lit til Ham. Også i dag oppreiser Han sine utvalgte og skjenker dem Sin kunnskap. Han kler dem i Sin ånd og taler til dem, slik Han talte til Abraham, Buddha, Noah, Konfucius, Krishna, Moses, Jesus og Muhammad. Den utvalgte i vår tid heter Mirza Ghulam Ahmad, og ble født i Qadian i India i 1835. Han hevdet å være Den utlovede Messias og Mahdi og grunnla Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn – retningen som holder på å reformerer islam innenfra og er den raskest voksende innenfor islam.